via SMÅ-AUTISTISK HILSEN FRA SELVKRITIKK-ØYA/SLIGHTLY AUTISTIC GREETINGS FROM SELF CRITIQUE ISLAND — A Bohemian In Scandinavia

Scroll down for English

Wow, jeg var faktisk på vei tilbake fra Hjerneferie, men så klarte jeg å strande på Selvkritikk-øya. Uansett!

Jeg liker når folk deler tankeprosessene sine med meg. Jeg kan trygt si at jeg er litt autistisk, men om det blir noen diagnose eller ikke, det vet jeg ikke ennå. Holder på å finne det ut.

Men fordi jeg har slike autistiske trekk, så er det utfordrende for meg å henge med på tankerekkene til andre mennesker, og de har problemer med å følge MINE tankerekker.

Alle føler oss «annerledes» en eller annet gang i livet, jeg benekter ikke det, men dette er noe helt annet.

Det er som å si til en deprimert person at «det er ingen som er lykkelige hele tiden!»

Jeg finner det ofte både vanskelig og krevende å holde meg fokusert i samtaler, fordi jeg kjeder meg. Bortsett fra hvis det er noe av personlig interesse, såklart. Men til og med da, så er det ikke noen piknik akkurat å vite når jeg skal snakke, om jeg rekker å komme til poenget før noen som kanskje ikke hørte meg engang begynner å snakke over meg…?

Jeg bruker ikke den samme informasjonen, jeg lagrer den ikke på samme måte, og dette vil jeg si til folk, men enten forstår de ikke (eller vil ikke forstå), eller enda verre: de nekter å høre på, som om det ikke betyr noe. Men det betyr noe for meg. Jeg vil ha aksept for det faktum at det er viktig for meg.

Jeg trenger noen til å fortelle meg om de sosiale reglene. Hvis samtaleemnene mine er kjedelige for deg, så si det til meg da! Jeg vet altfor godt hvordan det er å lytte i evigheter til noe kjedelig og late som jeg er interessert.

*

Wow, I was on my way back from Braincation, and stranded on the Self Critique Island.

Anyway! Here we go:

I like it when people share their thought process with me. I can safely say that I am slightly autistic, but I don`t know yet wether it will be a diagnosis or not. I`m in the middle of finding out.

Because I have those traits though, it`s hard for me to understand the leaps that other people do in their minds. And they find it hard to follow my train of thought.

We all feel «different» at some point in life, I`m not denying that, but please, this is something else, this is beyond that.

It`s like saying «no one is super happy all the time», to someone who is depressed. Of course we all feel «less happy» sometimes, but don`t trivialize genuine depression.

I often find it hard and demanding to stay focused when having conversations, because I`m just so bored. I really am. Unless it`s about something of personal interest, of course, but even then, knowing when to talk and talking fast enough to get to the point before someone who doesn`t hear me talk starts talking…Yeah, it`s no picnic.

I don`t use the same information, I don`t store it the same way, and I want to say this to people, but usually they don`t get it, or worse; they don`t want to hear it, like it doesn`t matter. But it matters to me. I want acceptance for the fact that it`s important to me.

I need someone to tell me the social rules. If my topics are really boring to you, then tell me! I know what it`s like to listen to something boring and fake being interested, trust me.

Read more from Toril her blog here


Leave a Reply


SIGN INTO YOUR ACCOUNT CREATE NEW ACCOUNT

 
×
CREATE ACCOUNT ALREADY HAVE AN ACCOUNT?
 
×
FORGOT YOUR DETAILS?
×

Go up